Sjøhumle

Det er funne 36 arter humler i Norge, Sjøhumler (Bombus Rubertus) er ein av dei. Den er ikkje bare den største me har her i landet, men faktisk verdens største humle, der dronningen kan bli heile 46 millimeter. Med eit vingespenn på 52 millimeter, Noe som er relativt korte vinger sammenliknet med kroppen. Sjøhumlens vinger er også rundere enn hos andre humlearter.

Humler er generelt upraktisk oppbygd, sjøhumler er intet unntak. Vingene må jobbe enormt mykje for at humlen skal kunne fly og dei flyr seg rett of slett god og varm, til ein kroppstemperaturen på 35-40 grader celsius.

Det er ikkje vanlig for insekter å bli så varm, denna varmen er ekstra viktig for sjøhumler som har spesialisert seg på tare som vokser under sjøen fra ein meters dyp og heilt ned til 20-30 meters dybde. Der landhumler er viktige for pollinering av planter på land, er sjøhumler svært viktig for tareskogene som vokser langs det meste av kysten i Norge. Taren fester sporer på humlen når den er nede og spiser og sanker vitaminer, mineraler og sporstoffer, sporene blir med humlen nesten til overflaten igjen før den slipper og daler ned igjen til havbunnen og danner meir tareskog.

Sjøhumler som alle andre insekter er dekket av ei oljeaktig væske innerst på kroppen som hjelper dem å være vannavstøtende. Den er også tett behåret på heile kroppen, der hårene har naturlig beskyttende fettstoffer som hjelper med å holde sjøhumla tørr og varmt i den kalde sjøen når vingene ikkje trenger å jobbe så mykje som på land.

Sjøhumlens vinger er meir avrunda enn vingene på landhumlene. Dette er for å kunne bruke vingene i sjøen, til styring og navigering. Dei bruker ekkolokalisering (sonar) for å finne havbunn med tareskog. Dei vibrere vingene og lager lydbølger som dei følger som ein liten stripete ubåt.

Dei følger tidevannet og fere ned i sjøen når det er fjære og flyter opp igjen når det er flo, dette skjer to ganger daglig. Dei kan holde pusten opp til ein halv time, det holder til å finne brunalger for å så bruke brodden til å stikke hull på de gassfylte flyteblærene til taren for å få meir luft, denne luften hjelper dem også til å flyte opp til overflaten når samlekurvene på bakbeina er full i goder, og kroppen full av sporer fra taren. Tare er veldig energirikt og sjøhumler er stort sett mette og gode, noko som kan ver årsaken til at det aldri er observert at ei sjøhumle har brukt brodden på noko annet enn tareblærer.

Sjøhumler lager relativt store humlebol, det er Ca 30 individer i hvert bol, noko som er ikkje er mange individer, men siden sjøhumler er så store, står bolene i stil.
Som andre humler har dei ikkje de perfekte sekskantede flatene som biene lager til sine bikuber, men eit temmelig falleferdig og improvisert bol, med mykje sjarm som absolutt gjer nytten.

Summe-brumle lyden til sjøhumler er ein behagelig lyd, som står i stil til det sakte flygende insektet. Det er bra dei har bol på båter som tar små turer mellom utvalgte kaier i byen, og ikkje skal på jordomseiling. Det får langfartshumler ta seg av. Langfartshumler har ikkje blitt observert i Norge, men vi antar at vi vil se dei i løpet av de kommende årene, dei er blitt observert i Danmark. 

Kjennetegn:

Sjøhumler har blå pels på ryggsiden av brystet, med kvitt og gult kragebånd og skytellbånd.
Bakkroppen er har tre ledd med blå, to ledd med kvitt og gult, og ein kvit bakroppsspiss.

Det er kun størrelse og vingespenn som variere, fargen er den samme på både dronningen, arbeideren og hannene. Hanner har ikkje brodd og finner maten sin i tarevoller som dannes på stranden etter storm. 

Dronninger er observert fra 4. april til 20. oktober, arbeidere fra 8. mai til 24. september og hanner fra 19. august til 3. oktober. 

Sjøhumler er lett gjenkjennelig og kan kun forveksles med langfartshumler på lang avstand. Langfarsthumler er litt mindre, har ein mye mørkere, nesten svart blåfarge og lengre vinger.

Sjøhumler som andre humler har fasettøyner og oppfatter et spekter av ultrafiolett (UV) lys. Dei ser ikkje fargen rød og velger ofte båter med hovedfarge blå eller lilla.

Sjøhumler er alltid velkommne på båter. Dei små stripete skapningene er både fine å se på, lager behagelig lyd, er vennlige. Fra gammalt av sies det at sjøhumler bringer hell og lykke. Det er kanskje ikkje så rart med tanke på at sjøhumler veit når det blir storm. Blir det storm de neste to timene flyr ikkje ei einaste sjøhumle fra bolet. Dei har matlager og kan bli i bolet sitt i opp til tre veker ved behov. I dag har vi teknologi som kan fortelle oss om uforutsette værforandringer, men eit sjøhumlebol er fremdeles stas å ha på båten, og drar godt med turisme.