Sjøhumlo Rubert

Nils smetter ned i sjøen, men ser ikkje Rubert. Han får full panikk og begynner å suse ukontrollert rundt. Fisker snapper etter han og han surrer rundt, mellom, gjennom, til han blir truffet av ein fiskehale og får ein voldsom fart mot noko tang og tare.

Trygt krasjlanda i noko alger, ser Nils opp og ser Rubert sige uforstyrra forbi fikser som ein liten stripe ubåt. Nede hos Nils blir Rubert fornøyd, ser du har funnet mat.

Nils er litt forvirra, men skjønner tilslutt at det er snakk om algepollen, er det dette du spiser? Han tar seg ein munnfull og spytter ut igjen, det er luktlaust, smaklaust, så tørt at det er nærmest mulig å svelge ned. Nils spør fortvilet om å få begynne med ein anna del av sjøhumletreningo.

Vell, det kan se ut til at fisker liker ting som beveger seg fort og glinser, me får begynne med å få vekk den glinsingo di Nils. Denne veien, eg veit om ein som kan hjelpe med det.

Tilbake i algeskogen begynner Rubert å samle algepollen i alle hårene på kroppen, Nils prøver å gjer da samme, men alle de små kornene bare renner av den lille glinsete flua igjen. Er det noko sjøhumle-aktig du får til Nils? Tålmodigheten begynner å renne ut for Rubert.

Ja! Se eg spiser algepollen sier Nils entusiastisk. Det gjer Rubert så fornøyd at han sier, me får forsette sjøhumletreningo i morgen Nils.

Nils blir så glad at han beveger seg fort ned til Rubert i den lille boblo sio og gjer den loddene sjøhumlo ein stor god og kald flue-klem. Rubert skubber den lille, skittene fluo ut igjen så Nils får seg ein stor fin boble igjen og sier, det har vore ein lang dag, me drar til overflaten igjen, så eg når båten min.

Boko Sjøhumlo Rubert tar form :)

Ha ein fortsatt fin dag :)

-Tussebyga-

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *